Den magiske fortiden

og den fantastiske fremtiden

Året er 1920. Tidene var harde. Kameratskap og samhold sto sterkt. Bygda i Gyland kjøpte gamle maskiner og bygde fabrikk på dugnad. Det ble starten på noe magisk.

Erik Alfred kommer fra en familie med lange handverker- og oppfinner tradisjoner, der ting helst skulle lages sjøl.

Erik Alfreds oldefar, Ola, startet bygdas første industri i fossen sin på Tesaker. Her snekret han vannhjul og remskiver, vadmelstampe, mølle, tønnefres og sag. Han konstruerte også et intrekat reimsystem fra vannhjulet som via taljer og trinser, kunne dra plogen to km lenger oppe på jordene. Det gikk etter hvert rykter om at han Ola hadde kjempekrefter som kunne pløye opp bakken uten hest!

-og sønnen,  Erik Alfreds farfar Konrad Teodor, var av samme ulla.

I 1920 bygde Gylendingene Handverksfabrikken på dugnad. Denne fabrikken leide Konrad sammen med en kamerat i ti år.

I løpet av disse årene konstruerte han en rekke spesialmaskiner, mens han på kveldstid bygde kopi av fabrikkens egne maskiner av tre og skrotjern. Da han giftet seg til nabobygda, kunne han bygge sin egen fabrikk på Feda der alt var heimelaga.

Og gården hans var full av egne patenter og originale løsninger, strømgjerdet var et vannhjul med dynamo i bekken, høyheisen på låven var en ombygd moped og hele kjelleren var et enste virvar av reimer, drivhjul og merksnodige oppfinnelser.

I 2008 fikk Erik Alfred vite at den nedlagte fabrikken i Gyland fremdeles stod og fikk bli med eieren inn for å se, og det var akkurat som på fotoet fra 1920. Erik Alfred ble helt bergtatt og spurte eieren hva han ville gjøre med alt dette. – Skal du restaurere? lirket han av seg.

Men eieren svarte – Tja, neeeei, jeg tenkte i grunnen å selge, du vil ikke kjøpe det du?

Men Erik Alfred og kona var studenter og hadde ikke en gang egen leilighet. Så Erik Alfred måtte takke nei.

– Men da jeg kom hjem og fortalte det til kona sa hun «Det er jo det du alltid har drømt om, så vi skulle ikke bare kjøpe det?»

… og så gjorde vi det, og det er det lureste vi noen gang har gjort!

Og så gikk Erik Alfred i gang med å restaurere fabrikken. Han jekket, stivet av, byttet tak, fikset vinduer, lappet kledning, kokte egen maling, restaurerte maskiner og sommeren 2012 gjenoppstod den gamle fabrikken som Handverksfabrikken.

I kjelleren har han innredet en liten krambod og kafè og driver nå fabrikken med gruppebesøk, skolebesøk, litt møbelproduksjon, ulike oppfinneroppdrag, kunstprosjekter, handverkskurs og litt konserter i ny og ne.